Kor blei julen av?
D e så kjekt å ta ristebilder. Utrolig billig morro!!!
Julaftå forsvinne så jysla fort. Dagen starta med at eg klarte å kjøra meg fast. Men d va faktisk ein melkebil sin feil. Meg å mine to søstre freste ront i Sandnes itte stygge å uværdige julapresangar. I år som i fjor, så e d pakkar fra naboar, og folk me ikkje kjenne. Som komme egentlig fra oss. D e liga løye kvert år. Eg fekk julapresangar fra eksar,skolekameratar fra 6.klasse osv. Men tiå mens me pakke inn og finne på navn, d e den som e løgnast.
Årets presang va iPod fra mor og far. Eg har ikkje peiling på kordan den virke. Åsså fylle d med bare litt bruksanvisning. Mine søstre fekk seg digitalt kamera, med bruksanvisning på nettet. Eg må sei at d e litt vel drøyt. Julaftå forsvant i fra meg. Heile kvelden jekk fort.
Eg har jobba i dag, 100 % tillegg.
Ellers så kom eg hje i dag med jysla vont i håve, og ståpels(eg frøys) Å eg har såve, tatt tabelettar osv, men eg e liga ringe. Så eg har ærklært meg syge.
GOd bedring t meg sjøl.
Eksamenstider er kommet.
Eg sitte å lese t ein vanskelige eksamen. Å kor kjedeligt d e. Ei heile helg med lesing. Så eg kom på at eg konne mimra litt fra sommaren.
Sommarens største høydepunkt va U2 konserten. D va så flott, å eg koste meg i 90.
D va heilt konge.
Så når d røyne på som værst, tenk t bage på någen fine minner.
Å eg har fine minner fra sommeren med Sigmund. Han e jo bare toppers. Her e me i København. Veldig kjekt.
Resten va kvelden og morgendagen går t lesing. Så, tirsdag den 13.desember e alt øve. Då ska eg nyda d.
E d muligt?
På onsdag va eg i Tupperware party. Å då snakke me sjikkeligt party. Hu damå tøyd i ett, i ca 1,5 timar. Hu hadde holdt på i 9 år, greit d. Men guri malla så hu jatta. D rara,va at d va diverse produkter som bare tålte 200 grader i ovnen, og konne ikkje ver i ovnen lenger enn 2 timar. Ka ska du med d då? Tenk viss du ska laga ei steig, den må jo stå lenger. D va så ufatteligt mye idiotiske ting. Ting som ikkje tålte oppvaskmaskinen osv. Men vertinnå, hu som hadde selskapet, hu sko lera seg opp t å bli demo. Hu ska begynna å selga dette. Hu serverte god mad. Men stakkars jenta, som ska stå å demonstrera alt dette idiotiska. Å hu ska stå for alt dette. Tupperware har någe som hette kvalitetsgaranti. Så viss du vaske d i oppvasmaskinen, så slide du. For d e din egen feil. For oss travle ungdomar, så e d greit å hva ting inni oppvaskmaskinen. Eg kjøpte bare sånne praktiske ting eg. Å vertinnå solgte for øve 3000 kr, å me va bare 5 jenter. 3 studentar og to i jobb.
Ellers, så lese eg t eksamen. Lure du på kordan kong vinter komme snigane inni skogen, så spør meg. Eller kordan dyrå i skogen forberede seg t vinteren? Eller koffer hydrogen har to atomer? Eg ska ver så glad når dette e øve. Å den dagen, 13 desember, så e alt øve. Då ska eg hjem t mor, og ha julaferie. Å takk å låv for d. For d e faktisk litt stress å bo med 5 andre jenter. For alle har kver sine interesser, og någen ønske å påvisa dette ekstra mye.
Fredag va bare dagen!!!
Fredag va bare den totalt uheldige dagen. Eg sko levera to billettar i byen kl 1700. Så eg sko ver ude i god tid, siden d e rush på den tiå inn t byen. Eg har kje komt lenger inn i Vålerengatunnellen en midtveis, der stoppe bilen. Ja ja, eg starte den igjen, og igjen og igjen og igjen og igjen....og igjen. Bilar bag meg tute, eg lagen den køen, inni tunnellen. Eg sperre for bilar bag meg, og på siå. D heila e et marakkels. Eg rigne t Sigmund, men han sidde på toget inn t Oslo. Ka i huleste ska eg gjør. Før eg rekke å ta ein tlf t, så komme d ein mann og vil sleba meg. Me leide itte et feste framme på bilen,men neida, eg må festa den oppi montetoren. Han slebe meg inn t siå. Klokkå går, den nærme seg 1645. Så eg prøve å få haik udav denne tunnellen. Men i d eg ska sette meg inn i ein bil, så komme d ei mann fra Mesta. Han har overvåka heila handlingsforeløbe. D e hans jobb altså. Så han spør ka forsikringsselskap eg har. Joda, nå ska du hørra... D e jo Sigmund sin bil, så eg vett jo ikkje. Eg må ringa t han igjen, som fortiå har dårlige tlf, men eg får me eg at d e IF som e selskape. SÅ meg å Mesta mannen sette oss i bilen. For Viking komme snart og ska sleba meg. Ka bilen feile vett me ikkje. Eg vente inni denne bilen, me den harry mannen. Sjikkelig Derric briller, og tjukt gullkjede rundt halsen. Klokå blir 1715, og eg ringe t han som ska ha billettane.
( Bror t Sigmund og damå ska på Raske menn, et show på Edderkoppen teater. Men dette vett di ikkje om,eg ska følga di opp t dr. For di vett ikkje kor d e. Showet begynne kl 1800)
Viking komme itte 17 minutter. Viking mannen starte bilen, han trodde d va kondens. Ja vel, asså? Klokkå går, og eg slide. Han Viking mannen følge meg igjennom den ekkle tunnellen, og ner på Jernbanestasjonen. Han sa bare at eg måtte fylla på litt bensin, og någe kondensvæska. Ok, så va bilen ok, men så va d di med billettane. Eg leida febrilsk itte parkering, klokkå va 1730. Så eg lada som om eg sko inn t tollvesenet eg. Springe å finne di to, og senne di avgåre. Eg ska jo òg forklara kor dette teateret e. Eg e ikkje så gor å forklara veier osv, men di fant nå fram.
D e jammen meg hart å ha bil.
I dag har eg lert å skifta dekk for hånd. Eg har bare gjort d på bensinstasjon med sånnein kjekke luft drill ting.
Nå e bilen på Rena, kanskje d e d besta?
Posten suger!
Posten Norge duger ikke. Koffer hette d, "oss mennesker i mellom"? Di fortjene egentlig ikkje et bilde her på min blog. Derfor blei den veldig liden.
Her skurre d litt. Eg leverte min mobil t reprasjon, og sko få den i retur 7 dager ittepå. Greit d. Eg leverte den inn i slutten av oktober. Å eg venta og venta. Eg ringe verksted, nei di har sent mobilen. Eg drar hjem 1 november og returnere 18 november. Eg vente og vente. D e et ordtag som seia at den som vante på någe godt, vente ikkje forgjeves. Jo. Eg har venta forgjeves i uendelig tid. Eg må ringa t verkstede. Jo di hadde sendt pakken. Posten, nei di konne ikkje finna mobilen nå. På mandag, 28 november ringe eg t posten igjen. D vise seg at posten har sendt pakken t Bogstadveien, eg bor på Helsfyr. Ka pakken gjore dr e et uløyst mysterium. På posten så kan di ikkje sagene sine. Dr e d bare sånne "beklager, men jeg kan ikke hjelpe deg", med ei strame østlandsdialekt. Eg blir kvalmen av disse østlendingane. Henvise t gårsdagens blogg. Eg ringte posten i går, for å spora opp pakken, igjen for n`te gang. Eg va så hissige, eg va kje klar øve at eg kone ver så hissige altså. Eg ringe i dag, og seie at viss den ikkje blir levert på dørå mi før kl 1600 i dag, så går eg t media med sagen. For dette e heilt uakseptabelt. Jada, kl 1400 så ringe sjefen for Oslo postdistrikt. Han sko gjør alt han konne for at di fant pakken(eg tror eg skremte di litt ja...) Kl 1547 kom pakken min. Så ringte han sjefen igjen, og beklagte. Eg sa at viss eg finne ei lidå skramma på mobilen, så står posten t ansvar. Eg fekk mobilnummeret av han, i tilfelle d sko skje.
Eg sidde her med mobilen, og alt innhålle e sletta. Men den har fått nytt batteri. Eg ærklære herved at saken mellom posten Oslo og Kristine er avsluttet.
T ettertanke, så va eg ikkje klar øve at eg va så tøffe i tlf.
D e så kjekt å ta ristebilder. Utrolig billig morro!!!
