Til minne....
På lørdag sovnet min kjære farmor inn. Og det er med stor sorg i hjertet at jeg skiver her. Hun forlot oss så tidlig. Derfor så vondt å miste.Farmor var kul. Hun var moderende. Hun var en god rollemodell for oss, selv om hun røyka da :) Jeg hadde et veldig godt forhold til henne. Besøkte henne så ofte jeg kunne. Og det ble ofte det! For hun var bare så utrolig stilig. Hun hadde en latter som kom så direkte fra hjertet hennes. Pannekaker som smeltet på tungen, og middager som slår alle kokker til sammen. Farmor ordnet opp i huset selv. Maling, tapetsering, muring, felling av trær, klipping av plen, osv. Farmor var ute i hagen året rundt. Hennes hud bar preg av det. Dype rynker som omrisset hennes ansikt. Hun var gyllen i ansiktet året rundt. Den dama var bare helt genial. Hun lærte meg at alle mennesker var like verdifulle, alle skulle bli behandlet likt.
Farmor var den siste av besteforeldre jeg hadde igjen, forsåvidt så har hun vært det de siste 15 åra. Den dama slår mange altså. Hun var så sprek, hun gikk eller sykla.
Det er ikke så lett dette, å møte døden på nært forhold. Jeg sliter litt der ja. Hun bare låg der. Rart. Men nå er sjela hennes oppe hos Gud. Og ingen kan ha det bedre enn der. Hun har det så godt. Men alikevel så er hun borte. Borte for alltid. Det blir en utrolig tøff dag på fredag. Da skal jeg være med på å bære kista, helt til siste slutt.
Livet er hardt av og til.
posted by kissa @ mandag, juni 12, 2006
1 comments
